Snorking

Hva er snorking?

Snorking skyldes vibrasjon av bløtdeler i ganen og svelget. Under søvn blir svelget trangere når musklene i svelgets vegger slapper av, og lyden som produseres kan bli meget kraftig. Forhold i nesen kan også påvirke snorking. Hos noen snorkere blir det så trangt i svelget at det fører til stopp i innpustingen, såkalt obstruktiv søvnapné.

Forekomst

  • Flest menn som snorker
  • Ved 30 års alder er andelen ca 10 prosent for menn og 5 prosent for kvinner
  • Ved 60 års alder øker andelen til ca 60 prosent av alle menn og 40 prosent av alle kvinner

Vanlige årsaker

  • Nesetetthet
  • Søvnapnésyndrom (OSAS)
  • Forstørrede mandler hos barn
  • Forstørrede falske mandler hos barn (adenoider)
  • Andre årsaker

Hvem kan hjelpe deg?

En av våre spesialister i øre-nese-halssykdommer vil kunne utføre en tilfredsstillende undersøkelse for å stille riktig diagnose og oppstart av adekvat behandling. Vi har standardiserte prosedyrer samt tilgang på toppmoderne utstyr for å sikre pasientene våre grundig og rask utredning.

Hva er søvnapnésyndrom?

  • Det er en tilstand der pasienten har pustepauser av varierende alvorlighetsgrad og varighet gjennom natten
  • Tilstanden fører til reduksjon av dyp søvn og REM-søvn og kan bl.a. resulterer i dårlig søvnkvalitet og uttalt tretthet på dagtid
  • Ubehandlet søvnapné kan føre til høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag
  • Studier viser at personer med dette syndromet har syv ganger forhøyet risiko for å komme ut for en bilulykke

Forekomst

  • Sykdommen rammer 4% av mennene og 2% av kvinnene i aldersgruppen 30-60 år.
  • Mindre alvorlig søvnapné syndrom antas å forekomme 4-5 ganger så hyppig

Vanlige årsaker

  • Overvekt
    • Omtrent 75% av alle med søvnapné beregnes å veie mer enn det som regnes for normalt
    • Det at overvektige lettere rammes av søvnapné har sannsynligvis sammenheng med at det samles fettvev under tungen, i ganen og i svelget, slik at det blir vanskeligere for luften å passere
    • En annen årsak er at magen trykker mot brystet og åndedrettsorganene
  • Anatomi
    • Nesepolypper, skrå skillevegg i nesen, store svelgmandler, overbitt og underkjeve som ligger langt tilbake er fysiske faktorer som kan innvirke negativt på luftstrømmen gjennom nese og svelg. Noen av problemene kan iblant avhjelpes med en mindre operasjon
  • Arv
    • Søvnapné er vanligere blant personer som har foreldre med samme sykdom. Forskerne tror at dette skyldes at genetiske anlegg styrer oppbygningen av de muskelfibrene som finnes i svelget. Utseendet til fibrene kan være avgjørende for om det oppstår søvnapné. Hvis det oppdages søvnapné i familien, kan det derfor være en god ide å være litt ekstra oppmerksom på de andre familiemedlemmene.
  • Kjønn
    • At søvnapné er vanligere blant menn har trolig sammenheng med at kroppsfettet er fordelt på en annen måte, samt at hormonene er forskjellige. Omtrent 4% av alle norske menn og 2% av alle kvinner i alderen 30-79 år regnes å være rammet av søvnapné.
  • Astma
    • Personer med alvorlig astma, dvs. en kronisk betennelse i luftrøret og lungeødem, har større risiko for å rammes av søvnapné. Omvendt kan behandling av søvnapné føre til en forbedring for mennesker der medisinsk behandling ikke har hjulpet til å holde astmaen under kontroll
  • Alkohol
    • Alkohol gjør at musklene i svelget blir slappere. For en person med søvnapné kan alkoholen bidra til at pustepausene både blir lengre og kraftigere. En person med søvnapné bør derfor vurdere å begrense alkoholinntaket sitt, samt helt å unngå alkohol i timene før sengetid
  • Tobakk
    • Tobakksrøyk irriterer slimhinnene i nese og svelg. Irritasjonen gjør at slimhinnene hovner opp. Det blir da vanskeligere for luften å passere, noe som øker risikoen både for snorking og apnéer. Den som har røykt lenge kan også utvikle lungeemfysem som forverrer oksygenopptaket ytterligere. Det er av største viktighet å slutte å røyke hvis man har fått diagnosen søvnapné.

Hvem kan hjelpe deg?

En av våre spesialister i øre-nese-halssykdommer vil kunne utføre en tilfredsstillende undersøkelse for å stille riktig diagnose og oppstart av adekvat behandling.

Vi har standardiserte prosedyrer samt tilgang på toppmoderne utstyr for å sikre pasientene våre grundig og rask utredning.

Om søvn

Normal søvn består av to forskjellige fysiologiske deler REM og NREM. NREM deles inn i fire faser som beskriver hvor dypt man sover.

Under den dype søvnen er pusten rolig og jevn, temperaturen i kroppen og i hjernen synker, hjernens blodsirkulasjon samt glukoseopptak reduseres og hjernens elektriske aktivitet består for det meste av store, langsomme spenningsavvekslinger. Man kjenner ennå ikke i detalj de forskjellige søvnfasene, men de siste årene har det kommet frem mange teorier om søvnens betydning. Det kan imidlertid allerede nå konstateres at den dype søvnen har en fysiologisk betydningsfull oppgave i forhold til stoffskiftet. Under REM-søvn skjer det ting i kroppen i forhold til innlæring, hukommelse og kreativitet.

Innsovningen skjer vanligvis innen en halv time, og i løpet av natten er man våken en knapp halvtime. Etter innsovningen blir NREM trinnvis dypere. Etter ca. 90 minutter oppnås den dypeste fasen i søvnen, der man går over til REM-søvn. Hos et friskt menneske varierer søvnfasene om natten på regelmessig måte helt til den siste oppvåkningen. Den dype søvnen konsentreres til tidlig på natten og REM-søvnen til den sisten delen av natten.

Viktigheten av søvn

Søvn er svært viktig for en god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn. De som har opplevd en natt med dårlig søvn, vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag.

Søvnbehovet varierer imidlertid fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Som hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn. Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt. Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittet på rundt 7-7,5 timer med søvn, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer.

Søk på krifa.no